I 1985 startet Herøy idrettslag sin egen støtteforening opp med møter på Nord-Herøy skole. Foreninga har holdt koken siden, og har med andre ord holdt det gående ei god stund.
I dag møtes de flittige damene på klubbhuset, 3 måneder før jul, med sikte på julemessa.
Julemessa som arrangeres er av det unike slaget i den forstand at all inntjening går til idrettslaget, og dermed til aktivitet for barn og ungdom.
Det lages mat, strikkes, bakes, selges lodd og jobbes med å skaffe premier, før det store salget går i gang etter julegrantenninga.
På tampen av fjoråret ble det overført hele 100.000 kroner fra Støtteforeningen til Herøy Idrettslag. Beløpet markerer et kontinuerlig og økende engasjement fra Støtteforeningen, som utvilsomt regnes som lagets største sponsor per dags dato.
I 2022 mottok Herøy Idrettslag en allerede imponerende sum på 80.000 kroner, og året før det, i 2021, samlet støtteforeningen inn 75.000 kroner.
Slike bidrag er kritisk viktige for drift og utvikling av idrettslaget, og settes stor pris på.
Idrettslaget er mer enn bare et sted for sportslige arrangementer; det er en viktig sosial enhet som fremmer fellesskap og samhørighet. Med støtte som dette kan Herøy Idrettslag fortsette å være en pilare i samfunnet.
Skribenten var så heldig å bli invitert med på middag og evalueringsmøte, og fikk høre litt om tankene rundt året som har gått og fremtiden.
Først og fremst roser damene næringslivet og befolkningen. De sier at folk er flinke til å bidra. Det leveres blant annet kaker, strikketøy, bakst, kranser og premier til julemessa. Det er også imponerende å se at befolkningen er utrolig flinke til å kjøpe lodd.
Det ble samlet inn 60 gevinster til julemessa sitt lotteri i år, noe som ikke hadde vært mulig uten næringslivet. Dette til tross for at julemessa kommer tett på andre arrangementer i julestria og Herøy IL´s egen jubileumsfeiring.
Men hvordan skal vi sikre at vår støtteforening ikke blir borte?
De fleste damene har vært med i støtteforeningen i en årrekke og er klare på at de må gi seg en gang de også. De forteller at de selvsagt ønsker flere inn i foreninga. Spesielt hadde det vært kjekt med unge nykommere, som kan videreføre tradisjonen og komme med nye ideer. Damene forteller videre at det går mye i baking, strikking og matlaging, men at det ikke nødvendigvis er en fasit. I skriveboka si har Heidi Nilsen full oversikt over hva som har solgt best på julemessa, flere år tilbake, men for å sikre denne økonomiske trenden uttrykkes det ønsker om å utvide salgsbordene med noe nytt også.
Damene bidrar på forskjellige måter, med det de kan. Noen er gode på håndarbeid, noen er råe loddselgere og noen holder oversikt over innkjøp og salg – for å nevne noe. Det er med andre ord plass til alle.
Hvorfor være med i støtteforeninga?
Det er ikke så mange av damene som har aktive barn i idrettslaget lengre. Noen har voksne barn som er med enda, og flere har barnebarn som er aktivt med i HIL. Noen har ingen av delene, men de bidrar likevel!
På hvert møte har de et eget loddsalg, hvor alle har med seg hver sine gevinster.
Tradisjon, morsomt og sosialt er tre ord som går igjen på svarene, når jeg spør om hvorfor de er med i foreningen. Medlemmene poengterer at det først og fremst er utrolig sosialt og koselig å møtes.
Hva er vel bedre enn å kose seg for en god sak?
Stående fra venstre: Jannicke Pettersen, Hilde Olsen, Lise Theimann, Heidi Nilsen, Rita Hjelmseth, Kristin Furu Grande og Edith Rishaug Hansen.
Sittende fra venstre: Kirsti Iversen, Ann Kristin Sjåvik, Torill Hanssen, Johanne Solem og Marit Pettersen.
Astrid Reinertsen og Sonja Salamonsen var ikke til stede når bildet ble tatt.
Skribenten er beleilig nok også leder for idrettslaget, og ønsker å rette en stor takk til de fine damene i støtteforeninga.
Økonomisk sett betyr denne støtten veldig mye for aktiviteten i gruppene våre.
Arbeidet dere legger ned år etter år er beundringsverdig, så jeg håper dere blir værende i støtteforeningen i mange år til!
Jeg håper også at flere tar inspirasjon fra dere, og at vi ser flere nye fjes på klubbhuset når dere starter opp igjen i høst.
TUSEN TAKK!